25 år med Toppenkurset
Et intervju med Trond Wika
I 2025 markerer Toppenkurset sitt 25-årsjubileum. Gjennom et kvart århundre har dette kurset i Mosjøen vært en viktig samlingsplass for unge musikere fra hele landet – og etter hvert også fra store deler av verden. Vi har snakket med Trond Wika, som har fulgt kurset helt siden starten, om reisen, opplevelsene og veien videre.
Hva var tanken da dere startet opp Toppenkurset – og hvordan har det utviklet seg gjennom årene?
– Da vi startet Toppenkurset i 2001, var tanken egentlig bare å gi våre egne elever en skikkelig oppstart etter sommerferien. Kurset var de første årene rett før skolestart i august. Samtidig ønsket vi at tilbudet skulle være åpent for deltakere fra andre steder, slik at deltakerne kunne knytte kontakter og bli inspirert av hverandre. Til å begynne med var det et kurs for strykere og pianister, men fra 2006 har vi hatt full symfonisk besetning.
At vi kunne ta dette opprykket til elitedivisjonen, henger nøye sammen med at vi fra starten av har hatt en dirigent i den absolutte verdensklasse med unike pedagogiske egenskaper, Prof. Nicholas Carthy. Hans betydning for utviklingen av Toppenkurset kan ikke verdsettes høyt nok. Gradvis ble også den internasjonale andelen av deltakere stadig større. Selv om vi først og fremst ønsker å bidra til utviklingen for unge musikere i Nord-Norge, kommer de norske deltakerne nå fra hele landet.
Samarbeidet med Ungdommens Musikkmesterskap må også trekkes fram. Prisvinnere fra dette norgesmesterskapet i musikk har fått solistoppdrag ved Toppenkurset og Festspillene Helgeland. Etableringen av Festspillene Helgeland, som Toppenkurset opprettet sammen med Galleria og Byfesten i 2019, var et viktig tidsskille og en manifestering av vilje og evne til samarbeid på kulturfeltet. Dette har resultert i en av landets mest omfangsrike og spennende kulturbegivenheter her i hjertet av Norge.
Toppenkurset fyller byen med konserter
Mange tidligere deltakere har kommet tilbake som instruktører. Hva betyr det for deg å se folk som startet som unge musikere her, vende tilbake som lærere?
– Det er en av de største gledene man kan ha som musikkpedagog – å møte tidligere elever igjen som kolleger. Mange har opplevd Toppenkurset som årets beste uke gjennom hele oppveksten, og vi har sett og hørt hvordan utviklingen har skutt fart i det inspirerende og lærerike miljøet under sommermusikkskolen på Toppen. Jeg synes Andrea Moby Røreng sa det så fint i et intervju med Senter for Talentutvikling: «Vi spilte Rimskij-Korsakovs Scheherazade. Det var så utrolig fin musikk, og jeg hadde det veldig morsomt når jeg fikk bryne meg på solo piccolo-stemmen. I løpet av den uken på kurs ble jeg sikker på at dette var noe jeg hadde lyst til å gjøre resten av livet.»
Toppenkurset samler unge musikere fra hele landet og ulike miljøer. Hvordan jobber dere for å skape et godt og trygt miljø – både faglig og sosialt?
– I tillegg til stor geografisk spredning, er det et stort aldersspenn blant deltakerne. Derfor har vi hatt en fadderordning hvor de eldre og mer erfarne kursdeltakerne tar seg av de yngste som kanskje er på kurs for første gang. Så sørger vi alltid for at det er litt tid for lek og moro innimellom musikkøvelsene. Det er likevel samspillet og gleden av å skape store musikkopplevelser som er den viktigste miljøfaktoren.
Dere har et bredt spekter av kurs, fra juniororkester til dirigentstipendiater. Hvordan har dere klart å utvikle og tilpasse dette tilbudet underveis?
– Det er i stor grad ønsker og behov hos deltakerne som har styrt utviklingen av undervisningstilbudet. Det skal være noe som passer for alle. Samtidig balanserer vi dette opp mot behovene for rekruttering i musikklivet. På noen instrumenter har det vært en betydelig svikt i opplæringstilbudet på de fleste steder utenfor de store kulturbyene. Dette er en alvorlig trussel mot et levende og mangfoldig kulturliv. Derfor har vi hatt en satsing på instrumenter i fokus: obo, fagott, kontrabass, bratsj, harpe og kirkeorgel. I tillegg er det undervisning på alle orkesterinstrument og piano. Det varierer litt fra år til år, men undervisningstilbudet omfatter også ofte folkemusikk, improvisasjon, teori og komposisjon. Dessuten har vi en stipendiatordning for dirigenter.
Noe for alle aldre!
Har du noen minner som skiller seg ut gjennom disse 25 årene?
– Det er mange fantastiske opplevelser å tenke tilbake på etter 25 år med Toppenkurs, og det er vanskelig å trekke fram enkelthendelser. Det har vært en lang rekke av musikalske høydepunkt hvor musikere med ungdommelig pågangsmot har gitt seg i kast med den store musikken. Fra de første årene minnes jeg hvordan våre egne elever kunne bli lettere sjokkerte når de hørte hvilket nivå flere av de utenlandske deltakerne på deres egen alder allerede hadde opparbeidet. Først og fremst var det nok likevel en stor inspirasjon, for etter et par år opplevde vi at våre egne sto fram som solister på like fot med sine utenlandske venner.
Det er også noen tilbakemeldinger fra publikum som har brent seg inn i hukommelsen. Vi har besøkt flere av nabokommunene på Helgeland med storslagne konserter som publikum har vist stor takknemlighet for. Jeg tenker på da vi besøkte Vega første gang og ordføreren skulle holde takketale. Fullstendig overrumplet av det han nettopp hadde hørt og vært vitne til, sto han med tårene rennende nedover kinnet og uttrykte, svært beveget: «Her har bodd folk i over 10 000 år, men aldri før har vi hatt symfoniorkester på Vega.»
Hva håper du for Toppenkurset de neste 25 årene?
– Toppenkurset er en såkalt uformell læringsarena, men alle som kjenner til hvilke suksessfaktorer som er utslagsgivende for utdanningen av neste generasjon musikere, enten det er dyktige amatørmusikere eller profesjonelle utøvere og pedagoger, trekker fram sommermusikkskolene som særdeles viktige. For de neste 25 år håper jeg at det snart kommer på plass en forutsigbar finansieringsordning slik at dette tilbudet kan videreutvikles og nå enda flere unge.
Det er nesten naturstridig at en av landets største sommermusikkskoler befinner seg i Mosjøen, langt fra statlige utdanningsinstitusjoner og symfoniorkestre, men dette har vært mulig ved hjelp av ukuelig optimisme og en entusiastisk stab med frivillige. Drivkraften er et ønske om at de som vokser opp i denne landsdelen skal ha like gode forutsetninger som i de større byene for å lykkes i sin musikalske utvikling. Det betyr også mye at vi greier å skape et rom for samspill og grensesprengende musikkopplevelser med unge musikere fra hele verden som møtes her hos oss.
Det er berikende for kulturlivet i regionen og har ringvirkninger langt utover. Vi lever i en tid hvor musikkens iboende kraft til å forene mennesker på tvers av alle skillelinjer kommer til å få enda større betydning. Informasjon fra alle kanter flimrer forbi i et stadig raskere tempo. Musikk kjenner ingen grenser. I dagens verden kan en musikkvideo nå millioner i løpet av sekunder. Det er i denne globaliserte musikalske virkeligheten at Toppenkurset har sin plass.
Unge, lovende musikere fra Norge og hele verden trenger fysiske møteplasser som gir rom for fordypning, hvor de kan bygge vennskap, spille sammen fra tidlig morgen til sent på kveld, inspirere hverandre og motta undervisning fra noen av de beste utøverne og pedagogene. Jeg håper at Toppenkurset i Mosjøen også i de neste 25 årene skal være en slik møteplass.
Samspill med instrukører
